Før teleskopet ble oppfunnet i det 17. århundre, trodde man at jorden var midtpunktet i universet. De trodde at solen, planetene og stjernene roterte rundt oss! Det var først når vi hadde teknologien til å se lengre ut i verdensrommet at vi skjønte at jorden går i bane rundt solen og at solen går i bane rundt senteret av vår egen galakse, Melkeveien!

I løpet av de siste 100 årene, har teleskoper utviklet seg med en utrolig hastighet. Nå har vi store radioteleskoper som strekker seg over 50 kilometer og vi har til og med sendt teleskoper ut i verdensrommet! Med disse kraftfulle instrumentene kan vi avsløre de fantastiske underverkene i universet som våre forfedre aldri kunne drømt om!

Dette bildet, for eksempel, viser en planetarisk tåke. En planetarisk tåke er det som gjenstår etter at en stjerne har blitt revet i filler av en voldsom eksplosjon. Denne kalles «Klovneansiktåken». Kan du se hvorfor? Den ser ut som en klovns hode, med den ville hårfrisyren og en stor, skinnende nese i midten!

Dette objektet ble først sett i 1757, men vi oppdager fortsatt nye detaljer om den! Vist i lilla er gass som brenner med en ufattelig temperatur på en million grader. Det røde, grønne og blå mønsteret viser de ytterste lagene til en stjerne som har eksplodert og blitt kastet utover. Astronomer har nylig oppdaget et veldig varmt stjernepar som lever i midten av denne gasskyen og de går i bane rundt hverandre!

Oversettelse: Maria Hammerstrøm