800 million kilometer unna oss, mens den beveger seg gjennom de mørkeste delene av solsystemet vårt, går en alarmklokke av. Den vekker et lite romskip fra sitt to og et halvt år lange dvale.

Det lille romskipet heter Rosetta. Etter å ha reist gjennom verdensrommet i nesten 10 år og tilbakelagt over 800 millioner kilometer, våknet Rosetta opp mandag denne uken, klar til å starte sin reise til kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Rosetta drives av strålene fra solen, kjent som solenergi, så jo lenger unna solen romskipet beveger seg, desto mindre energi mottar det. For 31 måneder siden beveget Rosetta seg langt ute i solsystemet i nærheten av planeten Jupiter og måtte settes i dvale for å spare strøm.

Etter å ha tilbragt et tiår svevende gjennom solsystemet og flydd forbi Mars og jorden flere ganger, og til og med besøkt et par asteroider, vil Rosetta endelig gå inn i siste fase av oppdraget sitt i slutten av dette året.

I august vil Rosetta nå frem til kometen og begynne å gå i bane rundt den. I to måneder vil romskipet lage et detaljert kart av kometens overflate og se etter et landingssted for en sonde som den bærer på, kalt Philae. Landingen er planlagt å skje 11. november og dette vil være første gang det blir forsøkt å lande på en komet!

Hvis dette høyrisikooppdraget blir suksessfylt, vil det føre til en stor gevinst. Kometer er som tidskapsler fra tiden like etter solsystemet vårt ble dannet. Å studere dem hjelper oss å forstå hvordan vårt lille hjemsted i universet ble til.

Oversettelse: Maria Hammerstrøm