Akkurat som på jorden, har Solen perioder med dårlig vær med kraftige vinder og regnskurer. Men i motsetning til uværet på Jorden, er ikke regnet på Solen lagd av vann, men av en elektrisk ladd, supervarm gass kaldt plasma. Plasmaen faller med en hastighet på ca. 200 000 kilometer i timer fra Solens øvre atmosfære og ned på koronaen. Den faller i tusenvis av gigantiske dråper – hver av dem like stor som et helt land!

Dette forbløffende fenomenet ble først oppdaget for nesten 40 år siden. Solfysikere (folk som studerer Solen) kan nå studere fenomenet i utrolig detalj takket være høyteknologiske satelitter. Og nå begynner de virkelig å forstå hvordan disse utrolige stormene oppstår.

Det viser seg at regnet på Solen blir til på en måte som ligner veldig på måten regn blir til på Jorden. Hvis forholdene på Solen ligger til rette for det, vil plasma fordampe fra overflaten og skyer av varm plasma tar form. Deretter blir skyene kaldere og etter hvert faller de tilbake til soloverflaten i form av dråper av ekstremt varmt plasmaregn.

Men det som setter dannelsen av regnskyene på Solen i gang, er veldig forskjellig fra det som skjer på Jorden. Solstormer er de mest kraftige eksplosjonene i solsystemet vårt. Disse eksplosjonene bidrar til å varme opp Solens atmosfære og sette i gang fordamping av plasma inn i skyene.

Oversettelse: Maria Hammerstrøm