Astronomer har funnet ut at støvdisken begynner 900 millioner kilometer unna stjernen – litt lenger enn avstanden mellom Solen og Jupiter.
Denne historien begynner med en stjerne lik vår Sol. Stjernen er sulten og sluker opp hydrogengass for å holde seg lyssterk. Men én dag tar det slutt på hydrogengassen.
Nå begynner stjernens grådighet å få konsekvenser: Den vokser seg fetere og fetere, og rødere og rødere. Stjernen svulmer opp og blir til en enorm rød gigant.
Etterhvert vil stjernen vokse seg til å bli så stor at den ikke klarer å holde på gassen sin lenger. Gassen til stjernen begynner å slippe unna og driver utover i verdensrommet, mens den pakker inn stjernen i en kokong. Denne kokongen kalles en planetarisk tåke.
Men dette er ikke slutten på historien. Vi finner ut at den grådige stjernen ikke er alene – den har en søster. De to stjernene liker å danse, og ettersom de danser rundt hverandre begynner kokongen å flytte på seg og endres til å få formen til en sommerfugl!
Men det er ikke slik at alle planetariske tåker får sommerfuglform. Noen blir til andre gjenkjennelige former, som bobler, øyne og klovner!
Objektet i dette bildet har lært oss hvordan planetariske tåker kan bli sommerfuglformet. Det virker som om store mengder gass fra den døende stjerner, kombinert med at det er enda en stjerne tilstede, er de hemmelige ingrediensene som skal til for å danne denne spektakulære formen!
Astronomer har funnet ut at støvdisken begynner 900 millioner kilometer unna stjernen – litt lenger enn avstanden mellom Solen og Jupiter.