Verdensrommet er nesten så kaldt som det går an å få blitt. Da er det underlig at objektet i dette nye bildet ligner så mye på en flamme, fra det hvite, varme senteret til de stigende rød skyer. De store blå stjernene ser til og med ut som gnister! (Men de blå stjernene ligger faktisk i forkant av stjernetåken, mye nærmere Jorden enn selve tåken.)

Dette objektet er en stjernetåke (en sky av kosmisk støv og gass) og i tillegg til å ligne på en flamme, oppfører den seg også som en! Akkurat som den glohete kjernen til en flamme, befinner den varmeste delen av stjernetåken seg i sentrum hvor en mengde massive unge stjerner gjemmer seg. Selv om de ikke kan ses i dette bildet, har disse stjernene en dramatisk effekt på de nærliggende områdene.

Gassen i sentrum av stjernetåken blir kraftig oppvarmet av de unge stjernene. Ettersom gassen varmes opp, utvider den seg slik at den beveger seg gjennom områdene med kald, rød gass, akkurat som dampen som stiger opp fra en vannkoker når det koker.

Når den varme gassen når frem til kanten av gasskyen, fortsetter den videre ut i det kalde, mørke verdensrommet. Når den gjør det, får man en effekt som ligner på det som skjer når en flaske champagne åpnes. Derfor kalles denne prosessen for «champagne-flyt».

Denne stjernetåken har mer å tilby enn bobler. Det ser ut til å ha vært mange episoder med stjernefødsler inni denne skyen. Det betyr at det er en blanding av stjerner i mange aldre og i mange ulike livsstadier. Dette gjør stjernetåker veldig interessante for astronomer som studerer hvordan stjerner blir til og utvikler seg.

Oversettelse: Maria Hammerstrøm