Å prøve å få øye på en planetarisk tåke i Messier 87 er det samme som å forsøke å få øye på en normal 60 watts lyspære på Venus sett fra Jorden!
Galakser er samlinger av hundrevis av milliarder av stjerner. Men visste du at noen galakser vokser seg enda større ved å sluke opp mindre galakser?
Astronomer har trodd dette en stund, men det har vært veldig vanskelig å bevise. Så fort en galakse er blitt spist, er det nesten umulig å finne spor som sier at den en gang eksisterte. Det er som å lete etter vann som ble kastet fra en bøtte i en dam. Vannet blir veldig raskt en del av vannet i dammen og etterlater seg ingen spor.
På samme måte vil stjerner fra den mindre galaksen finne sin plass blant stjernene i den store galaksen og det blir nesten umulig å si hvilke stjerner som hørte til hvilken galakse.
Men astronomer har nå funnet på en smart måte å finne galaksene som er blitt spist. De ser på skyer av kosmisk støv og gass, kalt planetariske tåker. Planetariske tåker er mindre vanlig enn stjerner og er lettere å få øye på enn individuelle stjerner.
Forestill deg nå at du tømmer en bøtte med vann i en dam igjen. Men denne gangen er vannet gjørmete. Når vannet da blander seg med vannet i dammen, kan vi se biter av gjørme bevege seg langs med bølgene på overflaten.
En planetarisk tåke oppfører seg som gjørmebiter og viser oss bølgene fra den lille galaksen som beveger seg gjennom den store galaksen.
Denne teknikken er blitt brukt på en kjent, supergigantisk galakse kalt Messier 87. Astronomer har sett på 300 planetariske tåker inni galaksen og funnet ut at de har en mørk hemmelighet. Galaksen har svelget en hel spiralgalakse en gang i løpet av de siste milliarder år!
Å prøve å få øye på en planetarisk tåke i Messier 87 er det samme som å forsøke å få øye på en normal 60 watts lyspære på Venus sett fra Jorden!